tema
24
NARF ser skriften
Direktøren for regnskapsførernes
bransjeorganisasjon har stått på for
at revisjonsplikten skal falle bort.
Men de kommende endringene i
bransjen er mer omfattende enn at
de bare handler om revisjonsplikten.
Hvor godt forberedt er NARF på disse
endringene?
Her er åtte avgjørende spørsmål til
NARF-direktøren.
n
Når alvorets time kommer
og avgjørelsen skal tas av hver
enkelt; hvor mange kommer
egentlig til å velge bort reviso-
rene?
For noen uker siden hadde 300 AS’er
gjort det klart at de velger bort revi-
sor, men vi vil ha en klarere forme-
ning om det totale antallet når alle er
ferdige med årsoppgjøret for 2010.
Jeg har inntrykk av at veldig mange
avventer til dette er unnagjort, men
det betyr ikke at mange er så usikre
på hva de selv ønsker. De aller minste
med oversiktlig økonomi er klare,
og de er opptatt av forenklinger
og besparelser. Revisorfore-
ningen har gjort undersøkel-
ser som forteller at rundt 40
prosent av de som oppfyller
kriteriene, vil benytte seg av
muligheten. Det betyr at en for-
venter at mellom 40.000 og 50.000
aksjeselskaper vil velge bort
revisjon. Det er også for-
ventet at en betydelig
del av nyetableringer
vil skje uten revisjon.
Når forenklinger i
Sandra Riise og NARF jubler over bortfallet av revisjonsplikten
for småbedriftene. Men hun innrømmer samtidig at nye
utfordringer melder seg for regnskapsførerne.
aksjeloven vedtas, og aksjekapital
kravet blir 30.000 kroner, vil sannsyn-
ligvis en rekke enkeltpersonforetak og
«norske» NUF omdannes til aksjesel-
skap – mange uten revisjon.
n
Risikerer dere en bumerang-
effekt; der bedrifter som velger
bort revisorer, vender tilbake
– og at NARF sitter med tapt
omdømme som resultat?
Nei! I NARF jobber vi aktivt for å infor-
mere om hva bortfallet av revisjons-
plikten innebærer, og vi har besøkt
19 ulike steder av landet i løpet av
juni for å formidle informasjon. Vi ber
dem vurdere både interne og eksterne
forhold som vil påvirke beslutningen.
Ingen er tjent med at noen tar denne
beslutningen uten å vite konsekven-
sene på forhånd.
n
Det fnnes fere titalls særattes-
tasjonsregler som krever revisors
underskrift; hvor reell er egentlig
muligheten for frafall av revisor-
plikt?
Dette er en problemstilling som vi
selvsagt er oppmerksom på, og som
vi jobbet med i forhold til fnanskomi-
teen på Stortinget. Valgmuligheten
skal selvsagt være reell, og det vil
den ikke være dersom alle som har
mulighet til det, fortsetter å kreve
særattestasjonene. Samtidig ser vi at
fere sentrale aktører går bort i fra
disse kravene. Innovasjon Norge er ett
eksempel. Finansnæringens Felles
organisasjon har nå endret sine stan-
dard lånevilkår til ikke lenger å kreve
attestasjoner fra revisor for bedrifter
som ikke har revisjonsplikt.
n
Revisorer vurderer å konkurrere
med regnskapsførerne som et
resultat av frafallet av revisjons-
plikten. Er ikke dette resultatet ris
til egen bak?
Nei, det synes jeg ikke. Konkurranse
mellom dyktige fagfolk er ikke noe vi
skal beklage. Det er bra for næringsli-
vet. Vi er i en situasjon der 1.400-1.500
revisorer autoriserer seg som regn-
skapsførere. Men vi skal heller ikke
overdramatisere virkningene av det
som nå skjer. Vi har 218.000 aksjesel-
skaper her i landet. Omtrent halvpar-
ten av disse oppfyller kravene til å
velge bort revisjonen, og svært
mange av de som kan velge,
ønsker fortsatt revisjon
eller de må ha revi-