aktuelt
6
Det nye arbeidslivet – fra «on time» til «online»
Større arbeidsfleksibilitet
gir ikke økt sykefravær
Harald Dale-Olsen,
forsker I, Dr. polit.,
sosialøkonomi ved
Institutt for samfunns-
forskning.
FOTO:
ISF
– Ingen klare forskningsfunn viser at større frihet i
arbeidslivet gir økt sykefravær, sier forsker Harald
Dale-Olsen. Samtidig påpeker han at feksitid og
hjemmekontor over tid muligens kan virke belastende
på arbeidstakernes helse.
TEKST:
ASTRI EDVARDSEN
FOTO:
RUNE STOLTZ BERTINUSSEN
Dagens arbeidsliv preges av «grense
løshet» og mer frihet. Ny informa-
sjons- og kommunikasjonsteknologi
har åpnet for feksible arbeidstider
og stedsuavhengig jobbing. Isolert
sett tror Dale-Olsen ved Institutt for
samfunnsforskning (ISF) at denne
økte graden av selvstyre er positiv –
hverdagen blir mindre stressfylt når
arbeidstakerne kan lettere kan sjong-
lere ulike oppgaver.
– Men det er et potensielt ris bak
speilet hvis man jobber mer og hele
tida skal være tilgjengelig. Arbeidslivet
kan bryte inn i privatsfæren – og man
kan av den grunn bli stresset, sier han.
– Med tiden kan det oppstå en økt
belastning – det kan vi ikke si noe
sikkert om nå. I og med at dette er
ganske nytt i arbeidslivet og forsket
lite på, er det vanskelig å evaluere
de langsiktige konsekvensene. For
eksempel var det for 20 år tilbake ikke
vanlig å jobbe hjemme.
Sykenærvær
Som nevnt synes ikke den nye friheten
i arbeidslivet å være en årsak til økt
sykefravær.
Dale-Olsen mener heller det er
KILDE:
FAFO
Andel som må møte på jobb til
bestemt tid:
100
80
60
40
20
0
– I Norge
snakker vi mye
om utgiftene
knyttet til
sykefravær. I
USA er de vel
så opptatte av
sykenærvær –
at syke arbeids-
takere jobber
med redusert
effekt.
Jobber mer?
Forskeren tenker
også at arbeids-
takere som har mer feksible arbeids-
ordninger jobber mer enn de som
har faste arbeidstider og utfører sine
oppgaver på arbeidsplassen.
I 2005 fkk arbeidstakere lovfestet rett
til feksibel arbeidstid (arbeidsmiljø
loven). En betingelse for bruk av
retten, er at det ikke medfører en
vesentlig ulempe for arbeidsgiver.
Flere hadde feksitid i 2007 sammen-
liknet med 2001, ifølge Fafo. Fortsatt
må fertallet kvinner og menn møte
på jobb til fast tid. Færre er dessuten
fornøyde med feksibiliteten i 2007
sammenliknet med tidligere, og en
vesentlig andel ønsker friere tøyler til
å disponere arbeidstiden. Fafo rappo-
rer også at høyt utdannede i mindre
grad må møte til bestemt tid, og i
større grad har regulert feksitid enn
lavere utdannede.
Fleksitid
Kvinner
Menn
en mulighet for at sykefraværet til
arbeidstakere med hjemmekontor går
ned – de har rom for å starte dagen
senere eller jobbe færre timer.
– At man er syk behøver ikke bety
at man ikke kan løfte en fnger. Jeg
vil tro at de som har hjemmekontor
og er i redusert form, likevel gjør en
arbeidsinnsats. For arbeidsgiver, som
må yte sykepenger i arbeidsgiverpe-
rioden, er det gunstig. I tillegg unngås
det at den syke smitter kolleger.