Page 7 - Finale - Finalisten_2011

This is a SEO version of Finale - Finalisten_2011. Click here to view full version

« Previous Page Table of Contents Next Page »
7
En forskrift i arbeidsmiljøloven fra
2002, stiller krav om formalisering
av regelmessig hjemmearbeid over
lengre tid. Arbeidsgiver og arbeidsta-
ker skal skriftlig inngå én ordinær og
én særskilt avtale. Sistnevnte omfat-
ter blant annet omfang, arbeidstid
og varighet for hjemmearbeidet,
samt eventuelle bestemmelser for når
arbeidstakeren skal være tilgjengelig.
– Er arbeidsgiverne bevisst kravene om
formelle avtaler for hjemmekontor?
– Trolig varierer det veldig. Jeg for-
moder at store, proffe selskaper har
bestemmelser for hvordan hjemme­
arbeid skal reguleres. Men det vil ikke
overraske meg om mindre frmaer
ikke er klare over at slike avtaler skal
inngås, sier Harald Dale-Olsen ved ISF.
Hjemmekontor
KILDE:
FAFO
– Det er to grunner til at arbeids-
giver legger til rette for feksibilitet
og hjemmekontor. En er behovet for
å rekruttere eller holde på arbeids­
takere som etterspør dette. En annen
er at arbeidsgiveren tenker det kan
være lønnsomt gjennom at arbeids­
takeren blir mer produktiv.
Dette har støtte i en Infact-under­
søkelse fra 2009: 37,1 prosent av
norske arbeidstakere opplever at de er
mer effektive og jobber mer ved fek-
sible arbeidsformer, skriver digi.no.
Ingen allmenn frihet
Forskeren poengterer at ikke alle kan
få større frihet i arbeidshverdagen –
mulighetene for feksibilitet og «fjern-
arbeid» er knyttet til arbeidets art.
– Jeg har en anelse om at «det nye
arbeidslivet» er mindre omfattende
enn man skulle tro. Ordninger med
feksibel arbeidstid og hjemmekontor
er blitt mer utbredt, men innenfor
noen yrker.
Andel som har skriftig avtale for
hjemmekontor:
100
80
60
40
20
0
2001
2007
Andel som har hjemmekontor:
Flere kan i dag jobbe hvor det skal være bare de har pc med internett og mobil. I 2007 hadde 28 prosent av norske arbeidstakere hjemmekontor,
ifølge Fafo.
100
80
60
40
20
0
2001
2007